Mine erfaringer som student under Covid

Studenttilværelsen min startet i 2019, da jeg studerte Sosial arbeid ved OsloMet. Som studenter flest gledet jeg meg til å tilegne meg mye og viktig kunnskap, delta på mye sosialt, få flere bekjentskaper og å leve «studentlivet». Første halvår levde opp til forventningene! Jeg fikk gode venner, var med på mye moro, tilbrakte mye tid på skolen og hadde en bratt læringskurve.

Den 12.mars 2020 ble ting forandret, Norge stengte ned grunnet pandemi. Nedstengingen hadde store konsekvenser for hele landet, blant annet studenter. Det sosiale jeg var vant til via studie, ble minimert og hjemmeskole ble et faktum. I mitt tilfelle betydde nedstigningen en brå avslutning av praksisen jeg hadde ved Nav, samtidig som selvstudie, mer struktur og motivasjon ble viktigere enn noen gang.

Etter fullføringen av første studieår, ønsket jeg å gå over til noe som passet mine hobbyer og interesser enda bedre. I august 2020 startet jeg bachelorløpet Markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.

Oppmøte

Ved starten av første semester virket pandemi-situasjonen i Norge bedre enn hva den hadde gjort ved starten av 2020. Under første uken av studiet fikk vi både gjennomført fadderuken, fysisk undervisning ved campus. Denne formen for undervisning ble raskt byttet ut med digitalundervisning, noe som varte ut andre semester, grunnet økende smittetall.

Zoom-forelesninger ble fort til en vane og noe jeg følte jeg mestret godt. Likevel var det dager hvor motivasjonen ikke var på topp og undervisning digitalt ble en utfordring. Utfordringene kunne komme om jeg tok for lett på zoom-timene og heller benyttet tiden til å gjøre andre ting hjemme. Resultatet ble dermed å måtte ta igjen de forelesningene jeg ikke fikk med meg. Heldigvis klarte jeg stort sett å holde fokuset og følge med.

Da tredje semester startet hadde vi fysisk oppmøte igjen. Vi ble samlet i både mindre og større klasser og jeg fikk endelig mulighet til å møte mine medstudenter igjen. I mitt tilfelle var overgangen fra digital til fysisk undervisning på den ene siden svært positivt, mens på den andre siden føltes det rart. Rart i den forstand at jeg følte dagen gikk mye fortere og at jeg ikke lenger hadde like mye tid til mine hverdagsrutiner. Jeg måtte nå bruke tid på å reise til skolen, som betydde å stå opp tidligere. Videre måtte jeg kjappe meg fra skolen, for å rekke jobb. Tidspresset hadde jeg ikke på samme måte da undervisningen var digital. Heldigvis tok det ikke lang tid før de nye rutinene ble til vaner.
Videre føltes det positivt i den forstand at jeg endelig fikk muligheten til å få nye inntrykk og impulser ved å aktivt delta i fysiske timer.

Sosialt

Gjennom store deler av studiet har pandemien gjort det vanskelig å møte andre. Vi har hatt en rekke restriksjoner på hvor mange vi kan møte og med anbefalinger om å minimere antall nærkontakter. For mitt vedkommende har antallsbegrensningene påvirket meg i den grad at jeg har savnet å være med mange. Jeg er en veldig sosial person, som får mye energi og motivasjon av å møte andre. Fraværet av å ikke møte kjente og nye i den grad jeg kunne tidligere, har gjort at jeg har følt en form for savn. Likevel har jeg vært så heldig å ha en god vennegjeng rundt meg, samt en samboer, hvor de alle har gjort savn-følelsen mindre.

I klassesammenheng har jeg hatt ulike kohort-grupper, en jeg ble tildelt ved studiestart og to andre selvvalgte. Jeg syntes det har vært veldig positivt med ulike kohort-grupper. Dette har gitt meg mulighet til å bli kjent med flere medstudenter, noe jeg setter stor pris på. I tillegg har jeg blitt bedre på hvordan en kan samarbeide i ulike grupper, blitt enda bedre på tålmodighet og sett hvordan man kan komplimentere hverandre. De ulike kohort-gruppene har også blitt til gode venner jeg treffer utenom studie.

Selv om kohort-gruppene i stor grad har vært positivt for min del, har det også vært utfordringer. Det å bli satt sammen i gruppe med folk en ikke kjenner fra før av, er i utganspunktet en veldig god trening mot arbeidslivet og noe jeg støtter. Likevel har jeg merket at det kan være utfordringer knyttet til arbeidsmengde og det å få kontakt med enkelte i gruppen. I en eksamensperiode hvor en ønsker å få en god karakter, kan det være svært frustrerende om gruppens samarbeid ikke fungerer. Sett i et annet lys, har dette lært meg viktigheten av god kommunikasjon og problemløsning, noe jeg ikke ville vært foruten.

Jeg vil avslutte innlegget med å si at det å være student under en pandemi har sine fordeler og ulemper. De negative sidene av pandemien i studiesammenheng, handler for min del om å ikke få den samme tilhørigheten til hele klassen, som ellers kunne kommet ved fysisk oppmøte. De positive sidene derimot handler om bevisstheten rundt meg selv. Tilslutt vil jeg si at kunnskapene mine om hvordan få god struktur og bevisstheten rundt hva jeg motiveres av er en god lærdom jeg tar med meg etter pandemien.