I mine tidligere blogginnlegg har jeg blant annet skrevet om viktigheten av bærekraft både fra bedrifters og forbrukeres perspektiv. Innleggene har fremmet hvordan ta mer bærekraftige valg, mens vanskelighetene og barrierene ved bærekraftsmålene har ikke kommet like godt frem. Jeg vil derfor i dette innlegge belyse utfordringene som kan komme ut fra Stoknes fem barrierer, nemlig for å få en bedre oversikt over grunner til at bærekrafts målenes viktighet kan bli glemt.

Oppleves for langt unna

En av grunnen til at vi ikke vil forholde oss til klimaendringer, eller eventuelt ikke forstår dem, mener Stoknes kan komme av distansen til problemene. Han forteller at vi ikke klarer å se isfjellene smelte, samt at miljøkatastrofene som oppstår er geografisk langt unna, som resulterer i en ansvarsfraskrivelse.

 Barrieren kan eventuelt brytes om det skapes et nettverk for å se realiteten av klimakrisen og for å fremme de bærekraftige mulighetene som finnes. Ved å skape sosiale nettverk kan følelsen av nærhet øke, da samværet mest sannsynlig skaper et fellesskap som videre kan bidra til endring i holdninger til miljøkrisen. Med andre ord vil følelsen av distanse svekkes.

Dommedag varsler

I ulike medier og nyhetsartikler blir skrekkscenarier rundt miljøkrisen fremmet som at dommedag er rett rundt hjørnet. Resultatet kan være at vi mennesker føler det er fjernt og at vi velger å skygge unna da følelsen av håpløshet er til stede. «Vi blir immune mot katastrofevarslene» – Stoknes.

For å løse barrieren kan det være fordelaktig å snu om på senarioene. Ved å fremme håpet og troen på at løsningene er overkommelige kan endring bli lettere. Dette kan for eksempel gjøres ved å benytte seg av mediekampanjer med et dagsaktuelt og hverdagslig preg, som flere kan kjenne seg igjen i, nemlig for å skape en mer bærekraftig fremtid.

Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans vil si at det ikke er korrelasjon mellom hva vi vet er bra og hva vi gjør av handlinger. Et eksempel kan være at vi vet at godteri ikke er bra for kroppen, likevel spiser vi det. Ser vi dette opp mot klimakrisen, kan et eksempel være kunnskapen rundt viktigheten ved kildesortering, men at en velger å ikke gjøre dette. Videre kan det knyttes opp mot flyreiser, fastfashion og kasting av mat m.m.

Barrieren kan svekkes ved å fremheve hvor enkelt det kan være å gjøre ting bærekraftig. Et annet alternativ kan være å implementere systemer for å skape endring, hvor systemene er så små at vi ikke merker dem.

Fornektelse

Om den kognitive dissonansen, som nevnt ovenfor, blir for stor, kan fornektelse skapes. Dette kan skje ved at informasjonen om klimakrisen blir for stor og for mye for oss, slik at vi ikke klarer å håndtere det. Resultatet er avskrives av ansvar og frykt ved å fornekte at en eventuell krise eksisterer.

En løsning på dette problemet kan være å skape mer oppmuntrende rammer for å endre fokuset på naturkatastrofer mot en mer lys fremtid, som nevnt tidligere.

Identitet

«Vi filtrer og ser etter informasjon og nyheter som fremmer våre eksisterende meninger og verdier» – Stoknes. Det kan være problematisk og vanskelig å motta informasjon som gir følelse av tap og svekkelse av identitet.